Hei! Jeg er "dessverre" utrustet med en enorm eventyrlyst. Ifølge min familie så er jeg født slik! Ha-ha! jeg arbeidet ca. 8 år i SAS og reiste utrolig mye da, og ble da som du sier helfrelst på reising og farting. Min mormor, som syntes at min reiselyst var langt over normalen, kalte meg bare for sigøyneren! Heldigvis, så har jeg giftet meg med en eventyrlysten mann også. Selv om vi reiser mye utenlands, kanskje mye mere enn gjennomsnittet, så elsker vi landet vårt også, og da spesielt nord-norge og vestlandet, som har en natur som er bare så utrolig vakker! Ellers har jo alle våre landsdeler sin sjarme; sørlandskysten, Jotunheimen, Hardangervidda, m.m. Selv, er vi så heldige å eie en koselig hytte på Skeikampen i Gausdal. Dit drar vi så ofte som vi kan, året rundt. MEN det er viktig å utvide sin horisont, treffe mennesker fra andre kulturer og religioner, besøke storbyer og dra til land med arkitekturer så vidt forkjellig fra hva vi har her hjemme. Finne eksotiske reisemål med natur helt annerledes enn den naturen vi har i Norge. I det hele tatt, så synes iallefall jeg at det å være helfrelst på reiser ikke er en ratsløs søking etter noe annet, men en opplevelsestrang, som ikke kan forklares. Det rare er behøver ikke å dra lengre enn ned til vakre lille Drøbak. Det gir meg faktisk en like stor glede som om jeg vandret rundt i en eller annen landsby i Provence. Gleden i livet for meg er å samle på fine og vakre opplevelser! Selv om jeg er glad i jobben min, så ønkser jeg meg mere fritid til å reise rundt innlands og utlands. Det hadde vært herlig det!
Mvh Randi Helene