Hovedstadens mange lys skinner som en stjernehimmel før flyets hjul med et lett dunk griper marken. Tørr luft byttes ut mot fuktig, og varmen legger seg som et lag på huden. Min mann Björn laster inn surfebagene våre i en taxi og et livlig Colombo forsvinner i bakspeilet. I de neste 4 timene veksler vi mellom trøtthet og skrekk over trafikken, som føles helt ute av kontroll. Regelen ‘størst går først’ virker mer som en regel enn et unntak. Og jeg må minne meg selv på å slutte å holde pusten når store blendende lykter fra lastebiler dundrer forbi oss. I mørket ferdes vi ned til den lille kystbyen Mirissa, sjekker inn på The Sunset Guesthouse og lar raskt det søvndyssende bruset fra bølgene blandes med søvn.
Et hanegal høres i det fjerne, i bassenget speiles den klarblå himmelen og fra rommets balkong ser jeg utover en hvit halvmåneformet sandstrand omgitt av palmer. Solen har nettopp stått opp og en magisk dis leter seg fram gjennom bukten som hviler i ro. Kun noen surfere valser lengre bort på stranden, mot den vestlige enden der Mirissas populære og mest bølgesikre surf ligger. Vi er ikke sene om å gjøre det samme. Vi pakker opp brettene våre, skrur fast finnene og den nydelig lukten fra brettvoksen spres i luften når jeg drar det over brettet. Lunken sand synker inn mellom tærne når vi spaserer bortover bukten, forbi hotell og restauranter som ligger tett i tett blant palmenes føtter. De fleste byggene er i enklere modell, der tre møter fargerike detaljer. Noen har stråtak som rasler forsiktig i den svake vinden. En ung gutt i fargeglade shorts bærer ut et av mange robuste trebord og ler mot oss da han setter det ned i sanden.
– Good morning guys! You will have some really good waves today and it’s almost no one in the water yet.
De rolige bølgene som skyller over føttene mine er allerede varme. Brettfestet sitter godt rundt ankelen, og jeg kaster meg uti. Glir frem på havoverflaten, raskere for hver gang armene ror seg gjennom vannet. Vi padler ut og setter oss ved revbrytningen på den andre siden. Det er fredelig – kun oss og tre andre surfere ute. Våre silhuetter er en kontrast til det glitrende havet. Mot horisonten bygger havet seg opp, rundere, større. Jeg padler alt jeg kan, kjenner hvordan vannet griper brettet, hopper opp og tar morgenens første bølge. Den er ingen skuffelse. Det bobler i hele kroppen av adrenalin og glede. Brettet følger musklenes minste bevegelse og sammen er vi i ett med naturen.
Surf- & strandparadiset Mirissa
Den lille byen Mirissa er mest kjent for paradisstranden sin. Et perfekt sted for den som vil nyte en rolig ferie med sol og bad. Spis nyfanget, grillet fisk til middag i solnedgangen om kvelden, og på dagstid kan du dra på guidete turer for å få et glimt av de enorme hvalene lengre ut. Men selve stranden har variasjon. Det finnes eksemplariske små badevennlige bølger (ifølge surfere, ingen bølger i det hele tatt) langs stort sett hele stranden, men på to steder er det den rake motsetningen. Slik trives to ulike reisetyper like bra på samme sted – både surfere som ikke-surfere. Revet ligger lengst ut på hver sin ende av stranden, og der finner man de adrenalinsøkende og de store bølgene. Mirissas vestlige rev er en høyrebølge, ikke kjempelang, men snill samtidig som den kan være smått tubende. Fungerer best om morgenen, samt sen ettermiddag. Men helt omringet av klipper og rev, noe som betyr at man som nybegynner ikke skal ta seg ut her første gangen man prøver seg på en bølge.
Surfepause i nærheten av Mirissa
I nærheten av Mirissa er det også flest surfebrytninger, slik som revbrytningen Ram’s Right, Ram’s Left og Lazy Left ved Midigama, og Polhena i Matara, samt strandbrytningen Plantation Point i Midigama og det i Weligama som bærer samme navn som selve byen. Litt lengre nordover finner man også den populære turistbyen Hikkaduwa som er et av landets første turistbyer. Der finnes det både strand- og revbrytninger og det er et idealistisk sted for nybegynnere. Her er også flertallet turister, og det er flere butikker, surfeskoler og brett til leie. (Avstanden til de nevnte surfebrytningen fra Mirissa varierer til alt fra noen kilometer og opp til noen mil.)
Å komme seg rundt
Fra hovedveien som snirkler seg gjennom Mirissa er det lettere å finne en tuk-tuk enn å knyte skoene. For en billig penge tar man seg enkelt rundt med dette populære transportmiddelet og det er også imponerende hvor mye som får plass i et så lite kjøretøy på tre små hjul. Både to surfebrett og to personer, pluss sjåføren naturligvis. Pris varierer etter hvor god megler du er, men for cirka 20-30 kroner kan man få en tuk-tuk som kjører 5 kilometer tur og retur. Da inkludert et par timers ventetid ved destinasjonen, så samme sjåfør kjører deg tilbake etter surfingen.
Hvor og når er det best å surfe
Den beste surfingen i Sri Lanka finner man på den sørlige halvdelen av øyen, ved den sydvestlige og østlige kysten. Takket være landets gode geografiske beliggenhet kan man i Sri Laka surfe nesten hele året rundt, men høysesongen er mellom november til mars på sydvestsiden og fra mai til oktober på østsiden.
Sri Lanka lokker ikke bare surfere
Selve øyen fasinerer og fengsler mange, ikke bare surfere. Det rike dyrelivet er mildt sagt imponerende, og templene er store og mektige. De tropiske skogene blandes med det bølgende landskapet, fossefall, rismarker og grønne teplantasjer som strekker seg så langt øyet kan se. Og for ikke å snakke om safari i Yala National Park, der elefanter valser ved siden av Jeeper og leoparder smyger seg rundt i gresset. Slik jeg forstår har man under de seneste årene også sett en kraftig økning av antall ”vanlige” turister som besøker denne perlen. Men landet har lenge vært interessant blant surfere, hippier og andre strandelskere. Og Sri Lanka er en av få steder i verden som fortsatt kan utmerke seg med fantastiske strender og surfebrytninger som enda ikke er berørt av masseturismen.
Fantastisk minne fra vannet
– Just let me know when you are finished. You might need to wake me up because I’ll probably take a little nap while you are out in the water.
Anojan lener seg tilbake i sin blå tuk-tuk som han har parkert i gresset ved veien, rett ovenfor stranden. Bølgene ruller inn og det er en berusende følelse å ikke trenge å presse seg frem i vannet. ”Lazy Left” er en langsom venstrebølge og en revbrytning. Vannet er krystallklart og under brettet glir en nyskjerrig skilpadde forbi. Den stikker hodet opp fra vannoverflaten, fra en armlengdes avstand, for å siden dykke ned i vannet igjen når neste bølge ruller inn. Jeg begynner å padle, hopper opp og surfer i vei. En uforglemmelig magisk stund i et vakkert hav, i et helt spesielt land og blant bølger som tar imot alt fra nybegynnere til de mer erfarne.
Slik kommer du deg hit
Hit kan du reise med for eksempel Solia, Ving, Star Tour og Apollo. Vil du dra på egen hånd kan du fly med for eksempel Qatar, Sri Lankan Airlines, Turkish Airlines og Emirates. Flytiden avhenger av antall mellomlandinger, men ligger på cirka 11 timer inkl mellomlanding.
FAKTA:
Religion: Buddhisme, hinduisme, islam.
Språk: Singalesisk og tamil.
Valuta: Rupee (LKR) 100Kr = 1681Rs
Flytid: Ca 11 timer fra Norge.
Tidsforskjell: Sommertid + 3,5 timer, vintertid + 4,5 timer
Godt å vite: Ved innreise til landet kreves det ETA (Electronic Travel Authorization), som kan søkes om på nett. Koster ca 30 USD.
Vil du lese mer om Christines reiser, ta en titt på hennes fantastiske blogg: www.29grader.se.
Pakkereiser til Sri Lanka
Fly til Sri Lanka