En drømmeverden
Kappadokia har fjellformasjoner så enestående at de har kommet på UNESCOs verdensarvliste. Området er dessuten preget av tusenvis av år med historikk. Noe av den finner du grottene under jorden, mange av dem på flere «etasjer». Mitt besøk ble avrundet med en storslagen ballongferd. I en drømmenes verden gled jeg over fjellene i et stillhetens hav, over landskaper så spesielle og så eventyrlige at jeg aldri kommer til å glemme dem. Store ord? Reis til Kappadokia og bli med på eventyret, og du vil bedre forstå at det er dekning for begeistringen.
Reisen dit
Navnet på oldtidsriket Kappadokia betyr egentlig «Landet med de vakre hestene» og det ligger midt i den østlige del av Lilleasia. Det eksotiske navnet sa meg ikke noe som helst før jeg kom dit. Og det gjorde jeg nærmest ved en tilfeldighet på en arrangert reise til Tyrkia. Den ble innledet i Antalya ved kysten. Antalya er i seg selv et velkjent reisemål for mange norske turister. Fra Antalya til Kappadokia er det cirka 60 mil, og de kan du overvinne ved å fly, ta buss eller leiebil. På fire hjul må du beregne 8-9 timer i variert og severdig landskap før du er fremme. Det er langt, men tiden går fort, det er mye å se – og det er tiden og innsatsen verd.
Biltur på Silkeveien
De historisk interesserte kan glede seg over at ferden delvis går langs den legendariske Silkeveien som i årtusener har vært forbindelsen mellom vest og øst. Vi passerer byen Konya på den anatoliske høysletta som ligger i Tyrkias største provins med samme navn. Ifølge Det nye testamente skal apostelen Paulus ha besøkt byen. Helt siden forhistorisk tid har høysletten vært skueplass for kulturers oppgang og fall. Inntrykkene av den mektige slettelandet, 1000 meter over havet, omfavner oss i alle retninger og forkorter reisen til vårt mål, byen Nevsehir i Kappadokia. Det er kveld og nå er det bare å glede seg til det som skal komme de neste dagene.
Love Valley
Det aller meste av det man kan oppleve her, skyldes utbruddene fra en rekke vulkaner, spesielt fra Ercives Dagi. Utbruddene har vart i 10 millioner år, helt opp til vår egen tid. Det som gjør landskapet unikt er tusenvis av «skorsteiner», smale, rakryggede små og store fjelltopper som strekker seg mot himmelen. På toppen av mange av dem ligger et «lokk» som får dem til å ligne kjempemessig sopp. Det er heller ikke vanskelig å la forbinde dem med falloser av enorm størrelse. Så har da også en av dalene fått det folkelige navnet «Love Valley».
Hemmelige huler
Her finnes også store og mer massive fjell, og de har i mer enn to tusen år vært brukt som boliger. Hele bysamfunn har bodd i disse grottene som både er kunstige og naturlige, og kan ses spredt ut over hele det mektige landskapet. Mange steder er det også gravet ut huler under bakkene. De dypeste går hele ti etasjer ned i grunnen. Historien forteller at de første av huleboerne som skal ha søkt tilflukt langt der nede var kristne som i år 200 søkte tilflukt fra romernes herjinger. Jeg besøkte en av hulene, Özkonat. Inngangen var trang, og det var ikke enkelt å ta seg flere etasjer ned i grunnen. Årsaken til det var å gjøre det nærmest umulig å erobre hulene. Romerske soldater forsøkte seg, men ble stukket i hjel eller brent levende av beboerne som kunne angripe dem fra sine skjulesteder. Hulene inneholdt ventilasjonssjakter, beholdere for produksjon av vin, lagre for mat og drikke og toaletter, kort sagt alt man trengte for å leve i beskyttelse i månedsvis. I dette området er det ca. 20 underjordiske byer, og til sammen skal det være flere hundre av dem i regionen. Hulene regnes i dag blant Tyrkias største severdigheter, og flere av dem er åpne for besøk.
Ballongferden over Kappadokia
Fra Kappadokia har jeg valgt å beskrive det beste til slutt – en himmelsk ballongferd over de utrolige fjellmassivene, de dype dalene, landsbyene, moskeene og kirkene. Jeg sa ja til å bli med den svenske ballongpiloten Flemming Göransson på den eventyrlige ferden som startet ved daggry utenfor småbyen Göreme. Vi var 9 personer i kurven som gledet oss over vakkert vær et en passe forsiktig vinddrag. Rundt oss var det flere ballonger som steg mot himmelen. Jeg talte etter hvert til sammen 30 ballonger! Fleming fortalte at på de store dagene kan det være mer enn 100 ballonger oppe samtidig. Etter hvert som det ble blåst glovarm luft fra en gassbrenner inn i ballongen, reiste den seg og forlot etter hvert bakken. Flemming sørger for å bringe oss opp i passende høyde. Vi skal ikke så høyt at vi mister bakkekontakten. Nå var det vinddraget som bestemte den visere ferden som nesten er vanskelig å beskrive. Vi ser fjellmassiver, tusenvis av «skorsteiner» som strekker seg mot himmelen, små fjelltopper gjennomboret av mennesker som har søkt tilflukt der, og som når la sine boliger klynge seg til fjellsidene. Hadde det ikke vært fordi jeg selv opplevet det, kunne landskapet oppfattes som en enorm kulisse – for utrolig til å være ekte!
Eventyret er over
Ferden over Kappadokia var fastsatt til halvannen time, men vi får en halv time ekstra fordi vinden plutselig snudde og Flemming måtte gjøre et nytt forsøk på å lande et annet sted. Så er vi nede på bakken igjen, henrykte over det vi har opplevd. Vi undrer oss også over at vi ikke et eneste øyeblikk kjente et snev av frykt. Det hele var så riktig, som om vi var en del av naturen. Den ferden glemmer jeg aldri!
Slik kommer du deg hit
Enklest er det å fly til Antalya, og på sommeren går det direktefly med alle de store charteroperatørene fra flere byer i Norge. Alterntivet er å reise med rutefly, men da med minst en mellomlanding.
Rutefly til Antalya
