Tussler2013s blogg

Tirsdag 27 Juni 2017

Fem tips for 2017

Er du lei av å følge strømmen når du er på ferie? Her er fem av mine favoritter, som jeg anbefaler som reisemål for 2017.

Tre av stedene ligger eksotisk plassert under palmene, og passer utmerket for vinterhalvåret. To av stedene er kun et par timer flytur eller et par dagers biltur unna, og er mest innbydende i sommerhalvåret. Felles for alle er at de ligger litt utenfor de tradisjonelle A4-valgene til nordmenn flest.

By og strand i Kambodsja

En gang var Sihanoukville lekeplass for Kambodsjas jetset og elite. Borgerkrigen på 70-tallet satte imidlertid en stopper for det lykkelige og bekymringsløse strandlivet, der byens hoteller ble overtatt av Røde Khmer, veier ble bombet og infrastrukturen falt i grus. For tretti år siden begynte turister så smått å komme tilbake til Sihanoukville, men Kambodias ledende badeby er fortsatt som småby å regne sammenliknet med turistmagnetene i nabolandene Vietnam og Thailand.

Byen vil sannsynligvis aldri vinne noen skjønnhetskonkurranse. Bebyggelsen og bysentrum skiller seg ikke nevneverdig fra de andre støvete byene vi så gjennom bussvinduet fra Siem Reap og Phnom Penh. Men det er kysten og øyverdenen rundt byen som trekker turistene hit. De er renere, hvitere og vannet er klarere enn det vi har sett mange andre steder i regionen.

Livet dreier seg om å finne en plass i solen, med eller uten parasoll, og en nærliggende bambusrestaurant hvor det bys på nytrukket sjømat, frisk frukt og iskald Angkor øl.

Jentetur i Belize

Fem jenter alene på en stor katamaran i korallhavet utenfor Belize og Honduras. Eventyrlystne som vi er, valgte vi eksotiske Belize fremfor tradisjonelle seilingsområder som Jomfruøyene og Grenadinene. Etter en heller frisk start med kuling og regn, har vi hatt tre dager med pent vært, før vi siste dagen ankommer smallvakre Ranguana Caye, lengst syd i den beliziske skjærgården. Dette er et slikt sted man reiser til for å komme vekk fra alt kjas og mas. Ranguana Caye ligger så langt syd at vi til og med får opp honduranske mobilselskaper som forslag på mobiltelefonen.

Den store lagunen utenfor koralløya har en snittdybde på 3- 4 meter, og vannet er klart som krystall. Etter oppankring hiver vi på oss svømmeføtter og snorkel, før ferden fortsetter inn til «land» med gummijolla. Øya er ikke større enn at man kan gå rundt på fem minutter, og er pent dandert med skjeve kokospalmer, rosa konkylier og myk sand.

På øyas eneste serveringssted står valget mellom konkylier og fisk til middag. Valget var enkelt; hvor ofte kan man spise innmaten i de rosa skjellene? De noe utradisjonelle skalldyrene, sett med norske øyne, viser seg å smake overraskende godt; som en blanding av kongekrabbe og kylling. Det siste på grunn av den faste konsistensen.

Afrika for nybegynnere

Kun en time sørover fra Kanariøyene ligger Kapp Verde-øyene, en tidligere portugisisk koloni som nå er en selvstendig afrikansk stat. Øygruppen består av totalt ti bebodde øyer, hvorav Santiago er den største. Øya er grønn, frodig og kupert, og hovedstaden Praia er med sine 120.000 innbyggere en liten storby.

Den mest fasinerende opplevelsen er det fargerike matmarkedet, som består av en gedigen ferskvaredisk med salg av kjøtt, fisk, frukt, krydder, urter, tradisjonell medisin og grønnsaker. Luktene er for oss helt ubestemmelige; en merkelig blanding av alt mulig, kjent og ukjent.

Den største forskjellen mellom Kanariøyene og Kapp Verde er nok likevel den alltid tilstedeværende musikken. Som andre land i Vest-Afrika står heller ikke kappverdianerne av for reggae, samba, calypso eller deres egen musikkform; funana. Overalt hører vi de fengende rytmene, og det er lett å bli i godt humør.

Men det er ikke alt som er like hyggelige å tenke på her utenfor Vest-Afrikas kyst. Velha var den første hovedstaden på Kapp Verde, og ligger 15. kilometer fra hovedstaden Praia på øya Santiago. Ved første øyekast ser den ut som et hvilket som helst søvnig tettsted ved sjøen. Når vi flytter blikket oppover får vi øye på en ruvende festning i åskammen, som vitner om langt barskere tider. Den kjente engelske admiralen Sir Francis Drake angrep Velha to ganger, og byen ble brukt som transitt for slaver som skulle sendes til Sør-Amerika. Vår lokale guide Nilza tar oss med på en vandring rundt det lille torget som en gang var sentrum for menneskehandelen. Hun stopper opp ved en statue midt på plassen, som tydeligvis også er samlested for de lokale ungdommene. Her forteller hun hvordan forfedrene ble lenket sammen før de sterkeste av dem ble fraktet over Atlanteren som slaver.

De fnisende ungdommene skjønner ikke alt hun sier på engelsk, men de skjønner nok til at ansiktene får et alvorlig drag når Nilza peker på minnestatuen mens hun med sint stemme forteller oss om slavenes lidelser.

Inneklemte Montenegro

Lengst i nord ved den kroatiske grensen smyger Kotorbukten seg inn fra Adriaterhavet. På det smaleste er denne 28 kilometer lange fjordarmen så tynn at man har vondt for å tro at de store cruiseskipene man ser innerst i Kotor noen gang har vært utaskjærs.

Langs bukten ligger middelalderbyene på rekke og rad, og blir du med på en dagstur med båt får du oppleve den fra sin vakreste side.
Blant høydepunktene er den katolske kirken «Vår frue av berget», som ligger på en holme utenfor Perast. Ifølge legenden skal seilere ha funnet et ikon av Maria og Jesus på sjøen her en gang på 1400-tallet. Seilerne avla i etterkant en ed om at det etter hver seilas skulle legges ned en sten på dette stedet i takknemlighet over å være trygt tilbake. Den lille holmen man ser i dag er resultatet av alle stenene som er lagt ned de siste seks hundre årene. Tradisjonen holdes fortsatt vedlike, og hver sommer avholdes en festival til ære for kirken og tradisjonen. Hvert år den 22.juli ved solnedgang ror lokale fiskere og seilere ut og legger en stein i sjøen utenfor kirken. Slik bidrar de også til at den flate holmen sakte men sikkert vokser i størrelse. Kirken, som også er åpen for turister, huser også et syttitalls flotte barokkinspirerte malerier.

Noen få kilometer fra innseilingen til Kotorbukten, ligger den lille landsbyen Djenovice. For oss nordmenn har dette idylliske stedet en spesiell plass, da det er blitt et samlingssted for flere enn 60 nordmenn, som har kjøpt ferieleiligheter på stedet. Feriekomplekset drives av nordmenn i samarbeid med montengrinere, og heter enkelt og greit Norwegian Village.

Sjokoladesafari i Bratislava

At Slovakia ble hengende etter da nabolandene Tsjekkia og Ungarn kuttet båndene til kommunismen er godt skjult i sentrum av Bratislava i dag. Nå er det sjokoladebarene, restaurantene, Bodyshop og Benetton som har tatt over regien i gatene. Spesielt er sjokoladebarene i landet populære. Mange av dem byr på svært så kreative og omfattende menyer bestående av flytende og fast sjokolade i flere farger.

Mellom renessansebygningen som huser Nasjonalteateret og Michalsporten ligger Stare Mesto, gamle byen, med sine brolagte gater på kryss og tvers. Michalsporten eller Michalska Brana, som er det slovakiske navnet, er den eneste gjenværende av de fire byportene som ble bygget under middelalderen. I dag huser det 51 meter høye tårnet fra 14.hundretallet et våpen- og festingsmuseum.

Bratislava er en av fire hovedsteder som er bygget rundt Donaus bredder. Elven er selve hovednerven gjennom byen, men til forskjell fra de mer kjente hovedstedene i nabolandene har ikke området langs elvepromenaden i Bratislava like stor tetthet av restauranter og kafeer. Ikke ennå, men store deler av området er tydelig under utvikling og renovering. Det Bratislava mangler i størrelse tar byen igjen på sjarm og ro. Slovakias hovedstad er en moderne metropol med internasjonale motehus, designhoteller og sofistikerte spisesteder, samtidig som du fortsatt kan føle et svakt vindpust fra det gamle Øst-Europa i bakgatene.
Del med andre:    

Skriv kommentar
Arkivet
Vis alle

Siste innlegg

Fem tips for 2017
1 år siden
Fire timer i Firenze
1 år siden