Marias blogg

Vi kjørte bil fra Seoul til Gangneung på østkysten. Hit reiser koreanerne for å spise fisk og sjømat, og for Gangneungs lange sandstrand. På kveldene var det fyrverkeri på stranden, og koreanske ungdommer kom til stranden for å feste og synge karaoke på restaurangene i nærheten. Stedet er spesielt kjent for sin ferske sjømat, og de fleste restaurangene hadde store akvarium med fisk og havsdyr som man kunne velge middagen sin fra... Etter å ha pekt ut en fisk gikk det ca to minutter før den lå i fine fileter på en tallerken. Biter av rå fisk skulle deretter pakkes inn i salatblad med ris, grønnsaker, kimchi og den obligatoriske "hot sauce" som koreanerne spiser til alt. Det høres kanskje ekkelt ut, men for en sushi-lover som meg var det kjempegodt!

Etter å ha syklet litt rundt i regionen lengtet vi etter sol og bad, så tilbake i Krabi satte vi kursen mot Ban Hua Hin. Derfra tok vi en ferge ut til Koh Lanta Noi og syklet på tvers av øyen for å ta ferge videre til Lanta Yai. Fant en bungalow nede ved stranden. Sengen var alt for liten, men hva gjør det?? I morgen skal jeg legge meg på stranden og sprøsteke meg hele dagen!

11. NOVEMBER

Sykkel-etappe 3: Phang Nga - Thai Muang, 68 km, snitthastighet ca. 16,3 km/t, effektiv tid ca. 4 t 10 min

Vi sto opp halv 6, men kom ikke avsted før i 8-tiden. På vei ut av Phang Nga syklet vi feil, og var temmelig retningsforvirret før vi endelig var à jour med kartet. Veiene var bra og syklingen gikk som en lek, vi holdt høyt tempo og syklet effektivt. Stoppet ved Thang Muai Beach og badet og hvilte oss i skyggen av store palmetrær som vokste helt nede ved vannet.

Friheten ved å sykle er helt enorm. Ser vi noe spennende langs veien er det bare å stoppe. Naturen er vakker og eksotisk, og følelsen av å sykle forbi et vann med hodene til vannbøfler som stikker opp og følger deg med blikket, er ubeskrivelig.

I dag traff vi på noen elefantgjetere som gikk med buskapen sin langs veien. Vi stoppet og pratet med dem, og den minste elefanten var veldig nysgjerrig på syklene våre. Den var akkurat like høy som meg, med tjukke hår på hodet. Det var som å klappe på en kjempestor oppvaskbørste!

10. NOVEMBER

I dag tok vi en hviledag, sov lenge og sto ikke opp før i 11-tiden. Syklet til Sa Nang Manora Forest Park, gikk litt rundt i jungelen og klatret i en liten mini-grotte. Daniel kan jo som regel ikke se en eneste vannpytt uten å bade i den, så han badet i en liten foss i parken mens jeg matet fisker med sprøstekt banan(!). På kvelden spiste vi en god middag på en koselig restaurant, og gikk til en internett-kafe og sendte mail hjem.

Baken er ganske sår, til tross for all verdens polstring, men bena er overraskende spreke. Jeg har nok undervurdert meg selv. Hah!

9. NOVEMBER

Sykkel-etappe 2: Ao Luk - Phang Nga, 52 km, snitthastighet ca.13 km/t, effektiv tid ca. 3 t 45 min

Vi kom avsted senere enn planlagt etter å ha spist chilli-kylling til frokost i en liten restaurant rett utenfor byen. Med halsbrann og rennende nese satt vi på sykkelen i 9-tiden, og syklet i 3 timer før solen ble for stekende. Vi svingte inn på en liten bensinstasjon som så ut som om den hadde stått siden forrige århundre. Kjøpte en tvilsomt varm yoghurt, og sovnet litt i en liten bambushytte som sto langs veien. Vi lå og hvilte i skyggen inni bambushytten til solen sto i vinkel. Leste litt, sov litt, spilte kort og drakk masse vann.
Hodepinen ligger ikke langt under overflaten, skjønner det ikke helt, for jeg synes jeg heller i meg litervis med vann...

8. NOVEMBER

Sykkel-etappe 1: Krabi - Ao Luk, 51 km, snitthastighet ca. 14 km/t, effektiv tid ca. 3 t 30 min.

Vi sto opp tidlig og spiste frokost på vandrehjemmet. Begge var spente og ivrige etter å komme i vei. Sykkelbuksene og de oransje og grønne t-skjortene var på, og vi følte oss som amatører som snart skulle legge ut på Tour de France. Alt jeg fikk i meg var et eple, og vi fylte sykkelveskene med frukt som vi hadde kjøpt dagen i forveien på et grønnsaksmarked. Vi syklet fra Krabi i 9-tiden. Virret litt i ulike retninger før vi fant veien vi hadde sett oss ut. Vi har lagt opp en rute som går utenfor hovedveien med ulike mindre veier på kryss og tvers. Det kommer til å kreve en del oppmerksomhet på kartet, men etter å ha sett trafikken på motorveiene i Thailand var vi enige om at det ville være å friste sjebnen!

Syklingen gikk over all forventning, jeg lå forran Daniel hele tiden (sånn at han ikke sykler fra meg) og bestemte tempo. Man skal jo tross alt ha tid til å nye naturen og omgivelsene også. Å puste og pese og stirre stivt i asfalten er ikke så kjekt! Men vi fant fort ut at det var umulig å sykle i de varmeste timene på døgnet. Mellom klokken tolv og tre på dagen var det kvelende hett, og det kjentes som om hodet ble langsomt fritert under sykkelhjelmen. Vi får heller stå opp tidligere på dagen og sykle på morgenen.

På ettermiddagen dro vi til Than Bokkarini National Park for å finne hotell, men hyttene der var dyre og i dårlig stand. Til slutt endte vi opp på Thai Thai Bungalow; koselige, men veldig enkle og sparsommelige hytter på påler. De som driver bungalow-utleien bor i et liknende hus like ved, med gårdsplassen full av høner og kyllinger.

Senere var vi en stripe innom nattmarkedet i Ao Luk, en stor utendørs matbasar som hadde åpent hele natten. Mye rart å se på blant alle de fargerike bodene med frukter, grønnsaker, godteri og matretter. Daniel spiste fem kjempestore, nygrillede maiskolber.

7. NOVEMBER

Regnet og sykkelinnkjøpet har gjort oss litt forsinket, og vi tok derfor en lokalbuss til Krabi i går for å begynne sykkel-etappen her. Betalte en formue for å få ha syklene på taket, og sjåføren gjorde et stort nummer av å feste dem med hundrevis av meter med tau. Men de satt som fastlimt, og nå er vi i Krabi.
Her på vestkysten regner det ikke, takk og lov og halleluja!

5. NOVEMBER

Betydelig bedre humør i dag. Har brukt en formue på sykkel, 12 000 Baht. Hjelp! Men sykkelen er superfet, og forhåpentligvis kan jeg selge den med fortjeneste når jeg kommer hjem. Dessuten kom vi fram til at det nok lønner seg å kjøpe ordentlige sykler, vi vil jo gjerne unngå å stå in the middle of nowhere i Thailand med ødelagt sykkel. Med tanke på at verken jeg eller Daniel har skiftet hjul på så mye som en trehjulsykkel, langt mindre fikset en skikkelig terrengsykkel midt i bushen i Thailand, tror jeg ikke sykkelen kan få blitt bra nok...

Sykkelbutikken var fancy, og fyren som eide den var tidligere konkurranse-sykler, og viste stolt fram en hel hylle med medaljer og pokaler han og laget hans hadde vunnet. Vi viste på kartet hvor vi skulle sykle, og jeg tror han syntes det var artig. Vi fikk til og med ordentlige sykkelshorts med polstring i baken (det kommer nok godt med), knall grønne og oransje sykkel t-skjorter med psykedelisk mønster, vannflasker og tjukk kjetting med lås.

Men de dyre syklene var en liten strek i regningen i budsjettet vårt (som allerede gikk litt på knærne), og det var fremdeles en del ting vi trengte. Når vi endelig fant en kartbok med latinske bokstaver for 750 Baht, kjøpte vi den, fotokopierte de 3 sidene vi behøvde, og leverte boken tilbake (ja, ja, jeg vet det.. jeg skammer meg!). Ganske utspekulert. Oppdaget senere på kvelden at vi måtte forandre på planene våre; vi skal sykle langs vestkysten så langt det går for å unnslippe det meste av monsunen på østkysten, så kartsidene er ubrukelige. Det var nok en straff fra oven...

Ellers var det en effektiv dag, og alt vi mangler nå er regntøy. Regnet fortsetter å styrte ned, faktisk drypper det inn på hotellrommet!

4. NOVEMBER

Det regnet i bøttevis hele natten , og jeg satt våken hele bussturen og tenkte på hva som kan skje når en buss får vannplaning i 150 km i timen. Tydeligvis tenkte ikke sjåføren på det, for han suste i vei i nattemørket, tilsynelatende uten å ense vannstanden i veien og med vindusviskere som hadde sett sine beste dager. Daniel sa ingenting, men jeg tror han tenkte det samme som meg, for han sov heller ikke, og boken lå i fanget hans, men han leste ikke. Etter noen ganske nervepirrende timer, ankom vi Hat-Yai, og vi lot en kar på buss-stasjonen vise oss veien til første og beste hostel. Vi sov et par timer, og jeg drømte at jeg syklet kjempefort i en nedoverbakke som aldri tok slutt.

Hat-Yai er forøvrig en underlig by. Den er en av Thailands største, og her snakker så godt som ingen engelsk. Det er nok ikke så mange vestlige turister som tar turen innom hit, ettersom Hat-Yai verken har kjente strender eller severdigheter. Hat-Yai er mer et slags transportsentrum i sørlige Thailand, og en by malayene drar til for å handle. Planen var å sette seg på sykkelen i morgen, men vi fant fort ut at det må nok en dag eller to til for å finne det viktigste vi trenger; et bra kart, gode sykler og sykkelvesker. Så langt har vi ikke funnet noen av delene. Det hjelper heller ikke noe særlig at det regner som om det har gått hull på himmelen. Vi må nok investere i regntøy også.

Litt laber stemning i dag. Kommer nok av at vi er ganske sliten begge to.

3. NOVEMBER

Det er natt, og vi sitter på en lokal buss på vei fra Butterworth i Malaysia mot Thailand. Vårt neste stopp er Hat-Yai, noen mil etter grensen mellom Malaysia og Thailand. Der skal vi kjøpe sykler og begi oss mot Bangkok i bedagelig tempo – på to hjul. Vi er spente og litt oppspilte, og jeg undertrykker konstant tanken på min dårlige kondis...