Mani er den midterste fingeren av de tre halvøyene som danner Peloponnesos i Hellas. Kardamili ligger cirka 35 km sør for den største byen Kalamata, og hit kan du reise med Lilleput Reiser. Kardamili er en trivelig og stille by med cirka 300 fastboende. Herfra kan man velge blant mange oppmerkede turløyper som går mellom fjelltoppene i Taygetusfjellene.
Ved påsketider eller helt i begynnelsen av turistsesongen, er badetemperaturen i laveste laget til å friste de av oss som ikke er isbadere. Det kalde vannet er nesten turkis av farge og helt krystallklart, men stikker du tåa uti mister du fort lysten til å senke hele kroppen i det kjølige element. En tur med ungene ut på en av de mange klippene for å fiske krabber er langt mer innbydende, eller hva med en fjelltur? Står du med ryggen mot havet og ser oppover mot Taygetusfjellene kan du se en liten landsby som klamrer seg fast ytterst på fjellskrenten høyt over Kardamili. De gamle murhusene i Petrovouni pirrer nysgjerrigheten, og siden temperaturen ligger på behagelige 18-20 varmegrader, er det fullt mulig å ta turen til fots. Turen egner seg både for store og små da det er mye å se underveis. Kanskje dukker det opp en vennlig løshund som slår følge, eller en og annen skilpadde som tusler rundt i krattet.
Petrovouni
Fra Kardamili følger du hovedgaten mot Stoupa. Ta av på bilveien til venstre ved grønt turskilt. Etter den første svingen kan du følge kalderimien, det brolagte eseltråkket som går oppover i fjellet helt til Petrovouni. Stien er bratt, så god tid og gode sko er et must. Forventninger om den fantastiske utsikten fra toppen er en god motivator for å komme seg videre. Under oppstigningen kan du nyte synet av det blå havet eller de snødekte fjellene. En og annen olivendyrker som svir av gresset bekrefter at det faktisk er noen som bor langs denne usedvanlig stille stien. På toppen venter en gammel blå trebenk hvor du kan nyte utsikten over havet og Kardamili mens du tar en pust i bakken. Herfra går merkede stier til nabolandsbyen Agia Sofia og videre tilbake til Kardamili, og mot Nikovo, Exochori og Chora. Vi velger derimot å bevege oss inn i de folketomme smugene i Petrovouni. Det er nesten uhyggelig stille her. Ingen biler å se, bare en moped som står lent mot veggen til et av de eldgamle og tilsynelatende tomme husene. Det er nesten litt spøkelsesaktig selv om det er midt på lyse dagen, men lange rader av krukker med frodige potteplanter vitner om at noen bor her.
Kirke, kapell og kloster
Over den åpne plassen og forbi kirkegården og kirken på høyre side, går veien videre gjennom en liten og særdeles vakker olivenlund. Ved et lite kapell dreier stien, som er merket med rød prikk på hvit bunn, til høyre, og du kan igjen se utover havet og mot landsbyen Proastio. Stien fortsetter så mot venstre, langs en bergvegg. Godt skjult i enden av bergveggen finner du enda et kapell. Dette er verdt å ta en titt på. Det er lett å gå forbi, for det er vanskelig å se inngangen hvis man ikke leter. Denne enkle lille kirken skjuler flotte veggmalerier, kanskje ikke helt forventet i et terreng hvor andre og større kirker dominerer.Turstien går videre gjennom en frodig liten dal med vårblomster og fuglekvitter. Sola varmer akkurat passe, lufta er frisk og naturen er variert og spennende. Opp mot venstre, delvis skjult av staselige sypresser, ligger ruinene av et kloster samt en ganske godt bevart kirke. Et passe sted for en hvil og en matbit, noe andre turgåere også har tenkt der de finner fram lunsjen sin fra sekken. Vi skulle ønske vi hadde husket matpakke. En ørn svever høyt over oss, og en liten stund glemmer vi at vi er sultne.
Proastio
Denne søvnige landsbyen ligger ikke langt fra klosteret og ønsker oss velkommen med sine trivelige smågater og brolagte smug, sine trapper, sitrontrær og blomster. Noen geiter breker mot oss fra en innhegning, ellers er det lite tegn til liv. Parkerte biler i hovedgata og klær til tørk på en snor, er alt som vitner om fastboende, helt til vi kommer til en taverna og en liten matbutikk. Vi velger å kjøpe noe å bite i og en kald brus i butikken. Ungjenta som jobber der smiler vennlig, men rødmer sjenert når engelsken går i stå.Vi nyter brusen og noen rundstykker på en tom lekeplass ved siden av den gamle vaskeplassen i Proastio. I dag er det ingen kvinner her for å vaske tøy, men det er lett å forestille seg hvordan lyden av rennende vann en gang blandet seg med kvinnelatter, skravling og sladder.
Tilbake til utgangspunktet
Forbi noen sitrontrær går veien i svinger ned fra fjellet. Her er det nok en gang havutsikten som tar det meste av oppmerksomheten. Idyllen forstyrres kun av et og annet kjøretøy som sliter seg oppover den bratte bakken. Har du med deg et turkart fra bokhandelen i Kardamili, finner du lett turstier som kan ta deg tilbake til utgangspunktet, men vandrer du litt på lykke og fromme kan det være et godt alternativ å følge bilveien fra Proastio. Den tar deg helt ned til hovedveien og tilbake til Kardamili. Bilene kommer fort, ofte veldig fort, så her bør nok veien få minst like mye oppmerksomhet som de vakre sypressene og klippene i det turkisblå havet. Turen fra Kardamili til Proastio og langs bilveien tilbake tar cirka 2 timers jevn gange, men det er ingen grunn til å haste av gårde. Bruk dagen, nyt naturen, husk matpakke og gode sko, så får du en fjelltur som vil få deg til å ønske at ferien varte mye lenger.
Slik kommer du deg hit og rundt
Lilleput Reiser er den eneste skandinaviske turoperatøren som arrangerer turer til Kardamili. Bussforbindelse til Kalamata og mellom byene 3-4 ganger per dag (ventetid må påregnes). Det kan være vanskelig å tak i taxi i høysesongen.
Fly til Kalamata
