Filas blogg

Når vi først var så nære som på Skiathos, måtte vi dra en tur til Skopelos, der vi var for 10 år siden. FlyingCat 6 bragte oss over til Loutraki (Glossa) og videre rund nordspissen av øya til Skopelos by. Der tok vi inn på det hyggelige pensjonatet Kir Sotos (http://www.skopelos.net/sotos/index.htm) som ligger midt på havnepromenaden. Skopelos by er vakker med sine mange kirker og trange gater. I kvartalet bak havnepromenaden ligger Taverna Platanos, under platantreet, midt i gatekrysset. Her er det hyggelig å sitte, god mat og vi nevner spesielt det gode hjemmebakte pitabrødet. Kveldene kan tilbringes på en trivelig måte på en av de mange barene og restaurantene som ligger langs havnepromenaden. Man får ikke med alt på to dager, men vi leide motorsykkel og dro rundt. Det er en opplevelse i seg selv å kjøre på veiene mellom det store pinjetrærne, få med dufter og lyder. Av de mange vakre strendene besøkte vi Milia-stranden, men både Agnodas, Panormos og en rekke andre steder/strender er vel verdt et besøk. Vi kjørte nodover mot Glossa. Like før Glossa tar veien av mot høyre ned mot Aghios Ioannis (5 km), der den lille kirke på toppen av klippen må besøkes. Stedet er kjent fra Mamma Mia-filmen. Takterrassen på Taverna Agnati i Glossa er et flott sted å stoppe for lunch. Her er det fin utsikt ned til havnen i Loutraki og sørover vestkysten av øya, til Dasia, som ligger like utenfor Milia-stranden. Vel, to dager går fort, vi dro tilbake til Skiathos med HighSpeed 1. Gjensynet med Skopelos gjorde godt!

SE VIDEO:

Megali Ammos var utgangspunktet, her er det kort til den fine stranden. Her er det også relativt stille og rolig og likevel bare 20 minutter å gå over åsen til havna i Skiathos by. Skiathos egner seg også utmerket til å reise rundt på ATV eller motorsykkel. Helt på vestkysten ligger den fine stranden Ayia Eleni, der finnes også en liten snack-bar. Rett syd for denne den, kanskje enda finere, Krassas (bedre kjent som Banana Beach). Like i nærheten ligger den lange, fine Koukounaries-stranden, som er regnet for en av Hellas' beste strender. Like ved Trulos på sydkysten tar veien av nordover. En sidevei fører oss til Panayias Kounistras, et flott 400 år gammelt kloster. Tilbake og videre nordover finner vi Megalos Aselinos, en ikke overbefolket strand med taverna. Opp i høyden, over Skiathos by, kan en kjøre en rundttur. Veien tar av nordøst for sentrum og er skiltet mot Kastro. Langs denne veien ligger Taverna Platanos som har en spektakulær utsikt over byen. Fortsetter man sørover, kommer vi ned ved Cape Mitikas i nærheten av Achladias-stranden. Man bør imidlertid ta veien nordover mot Kastro. Når man nærmer seg Kastro, er det lett å tro at man har kjørt seg bort. Grusveiene er smale, det er ingen skilting (men hold til venstre, ned mot havet). Kastro er en fraflyttet 1600-tallsfestning, bygd til vern mot pirater. Orker man, kan en gå ned til stranden og ta et bad. Kjører man ut i nordøstenden av sentrum, mot Kastro, kommer man snart til krysset mot det flotte Evaggelistria-klosteret. Dette er et meget vakkert kloster med en spesielt vakker kirke. Klosteret ble bygget på 1800-tallet. Taverna Mouria (i et hus fra 1830) og Taverna Helliniko (med levende musikk hver kveld) ble våre "sluta och leta tavernaer i byen).

SE VIDEO:

Allerede på Fred. Olsen-fergen fra Los Cristianos på Teneriffe begynte vi å ane hva La Gomera hadde å by på, der den gradvis dukket opp med toppen innhyllet i tåke. Vi la til i San Sebastian de la Gomera og reiste over fjellet til Valle Gran Rey på veier som, på en utrolig måte, var bygget opp de bratte fjellsidene ovenfor byen. Oppe på fjellplatået var det noen km relativt flatt terreng gjennom urskogen i nasjonalparken Garajonay, før vi staret på den 15 km lange og spektakulære veien ned Valle Gran Rey. På La Gomera er det mange godt merkede turløyper. Liker du å gå på tur i en utrolig vakker natur og ikke har høydeskrekk og godt åpne bihuler, er dette et perfekt sted. Det er ofte våt tåke oppe i fjellet (1200-1487 moh), der de fleste turløpene går, så ta med godt fottøy og gode klær. Turisstedet Valle Gran Rey består av flere mindre steder; La Playa, La Puntilla, Charco del Conde, Vueltas, Borbalan og La Calera. I Vueltas er det en liten strand, det er barnevennlig på stranden Charco del Conde, mellom La Puntilla og La Playa en større strand og dersom du går gjennom La Playa kommer du til Playa del Ingles. Alle sandstrender med gode muligheter for et sjøbad. På tross av store høydeforskjeller og MANGE svinger er det greit å kjøre bil på La Gomera. Rundturen fra Valle Gran Rey, gjennom Vallehermoso, Las Rosas, Agulo, Hermigua, San Sebastian og tilbake er ca 12 mil og er en fantastisk opplevelse av øyas dramatiske natur. Et stopp i San Sebastian med en tur innom parken der El Torre del Conde ligger og en vandring gjennom den eldste delen av byen er verd et par timer. Øyas høyeste punkt, El Alto de Garajonay, ligger på 1487 moh. På klare dager er det en flott utsikt herfra, vi opplevde toppen i tåke og 50 m sikt, også det en spesiell opplevelse. Fra veien er det bare knappe 2 km til toppen og ikke mer enn ca 200 høydemeter, en tur de fleste klarer med letthet. Et måltid på Restaurant Caesar Manrique, som henger høyt oppe i fjellsiden i Valle Gran Rey, må prøves! Elllers kan vi anbefale Retaurant Charco del Conde som ligger like ved den lille stranden med samme navn og Resturant Trasmallo i Vueltas.

SE VIDEO:

Fra Mandhraki-havnen på Rhodos tok det ca 1,5 time med katamaranen Sea Star til havnebyen Livadia på Tilos. På kaia ble vi møtt av vertskapet på hotellet med et trivelig handtrykk og kjørt dit vi skulle. Fra havnen strekker stenstranden seg 8-900 meter østover, langs strandpromenaden ligger små hoteller og trivelige tavernaer på rekke og rad. Rundt havnen er det et lite sentrum med et torg, der det ofte var samlet en del folk. På fjellet over byen voktet den gamle Agrosykia-borgen oss. Dette er bare en av flere gamle ridderborger som finnes på øya. Det er bare vel 15 km vei på Tilos, denne går vestover fra Livadia og endepunktet er 1500-tallsklosteret Ayiou Pandelimora, som ligger vakkert til i bratt fjell på vestkysten. På tur tilbake ligger Plaka-stranden, der plassen er god og muligheten for et usjenert bad stor. Etter bad på Plaka, kommer vi til den lille fiskelandsbyen Ayios Andonios med Taverna Delphini helt nede ved kaien. Megalo Xorio er øyas hovedstad med ca 180 innbyggere. Den enveiskjørte hovedgaten er den eneste gaten i byen, som ellers består av trange,bratte smug og trapper. I andre etasje i rådhuset ligger Elefantmuseet der vi kan se historien om minielefantene som ble funnet i Harkadhio-grotten, som ikke ligger langt fra byen. Funnet av minielefantene tas som et bevis på at Tilos en gang har vært landfast med lilleasia. Fra Megalo Xorio er utsikten over Eristos-sletten og ned til Eristos-stranden flott. Denne sletten er fruktbar, grønn og vakker. På Eristos-stranden er det god plass. Noen få tavernaer finnes også i området. Nærmere Livadia ligger Mikro Xorio, en fraflyttet by, der det en gang bodde 1200 mennesker. På 50-tallet flyttet folk ned til sjøen i Livadia og husene ble stående tomme. Takene tok de med for å gjenbruke på sine nye hus. Kirken er holdt i hevd, et av husene er satt i stand og brukes til musikkbar i sene nattetimer. På Tilos er det godt tilrettelagt for fotturer etter alt fra kjørbare veier, bra stier og til knapt synlige geitetråkk. Gode sko er en forutsetning. Apropo sko; badesko er lurt å anskaffe når en besøker Tilos, strendene består av stein, noen av grov sand og stein. Ved enden av strandpromenaden, like ved kirken, ligger Taverna Irina. Det ble vår favoritt-taverna.

SE VIDEO:

Fergeturen fra Kavala til Thassos tok vel 30 minutter og var en fin start på turen. En kort busstur over åsen, gjennom landsbyene Panagia og Potamia førte oss ned til Skala Potamia, med sin lange, flotte strand. Skala Potamia er en fredelig plett med et lite sentrum, en lang og koselig strandpromenade som i nord ender ved Khryssi Ammoudhia (gullstranden). Langs veien ligger flere gode tavernaer og Green Sea ble vår favoritt. Her kunne vi, hver torsdag, nyte levende gresk musikk og høy stemning i tillegg til god mat og drikke. Det er 95 km langs veien rundt kysten av øya. Det går fint å kjøre rundt på ATV. Vi kjørte sørover østkysten og stoppet ved Paradise Beach, en flott strand. Videre mot sør ligger idyllen Alyki med sin fine strand og arkeologiske funn. Så fulgte vi sørkysten til Potos. Fra Potos er det 10 km oppover dalen til Theologos. I Theologos er det trivelig å spassere gjennom byen, se på de gamle husene med skifertak og høye skorsteiner. Besøket i denne landsbyen kan, med fordel, avsluttes med et måltid grillet kji-kjøtt på en av tavernaene. Tilbake til Potos og videre nord-vestover mot øyas nest største by; Limenaria. Limenaria har en lang og fin strand, der det ikke er vanskelig å finne et sted for seg selv. Her er det også gode muligheter for de som vil handle litt, f.eks på Iris Gold, som ligger litt vest for sentrum. Enda litt lengre vest ligger stranden Trypiti, som også er idyllisk. Nordover vestkysten passerte vi flere små landsbyer og havnebyen Skala Prinou. Helt nord ligger Skala Rahouni og der bør du stoppe. Stranden er fin, atmosfæren er god, tempoet lavt. Nok en idyll. Vi rundet nordspissen og kom til Limenas (Thassos by). Her er det muligheter for handel og like øst for sentrum, oppe i åsen, ligger et gammelt amfi-teater, Dionysos tempel og flere arkeologiske funn. Ut over dette kan Thassos by på flott natur, grønne skoger, mange muligheter for å finne fred og ro.

SE VIDEO:

Caleta de Fuste ligger midt på østkysten, bare 10 minutter med buss fra flyplassen. Stedet er bygget opp rundt turisme og er preget av det. Hotell Barcelo Club El Castillo består av bungalower, små to-etarsjers hus og større hotell. Bygningene ligger spredt på et stort område, ganske pent og velstelt. Flere butikker, retauranter og barer finnes på området. Strandbaren Perlita ligger langs strandpromenaden, La Paella er en god restaurant med ypperlig service og Arena bar har show om kveldene. Flere bassengområder og en flott strand frister til bading. Centro Commercial El Castillo ligger som en liten by i byen og byr på noen butikker og restauranter. På Fuerteventura er veiene veldig gode og skiltingen god og det byr ikke på noe problem å kjøre bil rundt om på hele øya. Vi besøkte de fleste stedene fra Morro Jable i sør til Corralejo i nord. Veien fra Morro Jable til Puerto de la Cruz og videre til Faro de Jandia på Punta Jandia (øyas vestligste punkt) var den eneste strekningen med dårligere vei. Der lønner det seg nok å ha bil med litt høyde under dørken. Pajara ligger midt inne på øyen og er øyas finste by. Å kjøre fra Betancuria til Pajara, gjennom Morro Valdes og over fjellet, er en opplevelse i seg selv. Betancuria ble grunlagt som et fort i 1402 av Jean de Bethencourt. Mellom Betancuira og Antigua ligger utkikkspunktet Mirador Morro Velosa. Herfra kan en se store deler av øya, samt få kjøpt en forfriskning. Like nord for Antigua ligger Molino de Antigua, en restaurert vindmølle og et museum som forteller om krigen mellom guanchene og erobrerne på 1400-tallet. El Cotillo på nord-vestkysten er en trivelig liten by med rester av et gammelt forsvarsverk. Like sør for Corralejo ligger sanddynene i Parque Natural de Corralejo. Hovedstaden Puerto del Rosario er knapt verdt et besøk. Nesten all virksomhet var flyttet til et enormt butikksenter, resten av byen var død og kjedelig.

SE VIDEO:

Hotell Los Manueles i San Agustin huset oss i to varme, solfylte uker. Noen turoperatører skriver at San Agustin har bevart litt av det Canariske særpreget. Vi gikk mange og lange turer, men er ikke sikker på om vi fant det, det er nok turismen som råder. Som turiststed var det imidlertid greit. Stranda er fin, for ikke å snakke om strandpromenaden som strekker seg helt til Playa del Ingles. Det meste av restauranter og butikker er samlet i et stort og usjarmerende shopping-senter som ligger oppe på toppen mellom Playa San Agustin og Playa de las Burras. I senteret finnes en gresk taverna og den svenske restauranten Mætaren som begge er verdt et besøk. Restaurant Loopeys, som ligger stille og fredelig til i byen ovenfor Playa San Agustin, var trivelig med god mat og hyggelige folk. Foruten et dagsbesøk i Arguineguin og et i Palmitos Park gjorde vi ikke stor annet enn å gå turer og sole oss og bade på stranden. Det var jo også hovedhensikten med denne reisen.

SE VIDEO:

60 høydemeter fra stranden, i enden av bratte bakker avsluttet med 62 trappetrinn, ligger hotell Belvedere med flott utsikt over hovedstaden Pighadia. Pigadhia er en liten og oversiktelig by, der man finner det meste av det en trenger. Flere gode tavernaer, vi synes Mikes og Romios absolutt er verd et besøk. Vronti-stranden strekker seg fra byen og nordover, vekselvis stein og sand. Der var det deilig å være, vannet holdt 28 grader. Fjellbyen Olymbos er kanskje den største severdigheten på Karpathos. Det går vei fra Spoa til Olymbos, men det er ikke anbefalt å kjøre der. Vi tok båt til Diafani og buss opp til Olymbos. Olymbos er en spesiell by, der den ligger oppover en bratt klippe med vindmøller og kirken på toppe. Gaten(e) er trange og koselige. Turismen og komersen har nok gjort sitt inntog der og. Byens kvinner var ivrige selger av håndarbeid, krydder m.m. Turen til Olymbos er en obligatorisk øvelse når en besøker Karpathos. Den sørlige delen av øya egner seg godt til motorsykkelkjøring. Vi leide ATV (Linhai 300cc) og hadde fire flotte dager på de smale og svingete veiene, som dels ligger 300-400 meter opp i fjellsidene. Vi kjørte fra Pighadia gjennom Menetes og ned til Arkasa på vestkysten. Videre derfra sørover til flyplassen og ned til Amopi. Neste tur gikk samme vei over til Arkasa, deretter nordover vestkysten til Sikelao. Der tok vi opp i fjellene igjen til fjellbyene Pyles, Othos, Volada og Aperi. Derfra fortsatte vi nordover til Apella. Vi kjørte også over fjellet og nordover til Lefkos. Lefkos er en idyll og byen har en av de beste strendene vi har opplevd. Hele turen hadde vi øyas høyeste fjell, Kali Limni (1215 m.o.h), tronede over oss på høyre side. Vi dro videre nordover til Mesochori, Spoa og ned til Ag. Nikolaos. Veien dit ned er en opplevelse i seg selv, 560 høydemeter nedover svingete veier i løpet av 5 km. Apellastranden er vakker og det tar bare 35 minutter på ATV fra Pigadhia. Når vi kommer nordover mot Apella kan vi se stranden fra veien 2-300 meter under oss . Et flott syn. På disse turene med ATV fikk vi sett mye av den sørlige delen av Karpathos. Vakker og mektig natur og det er absolutt å anbefale å se øya på en slik måte.

SE VIDEO:

Parga er malerisk. Vi bodde på hotell Byzantion som ligger stille og rolig til i skogen ved nordenden av Valtosstranden. Det tok 30 minutter å gå til og fra byen, inklusive de bratte gatene/trappene opp og ned fra borgen. I mørket om kveldene var det bare en flott tur med lommelykt i den ene hånden og kona i den andre! Valtosstranden er flott, vannet var varmt. Krioneristranden blir også bra om et år eller to når kloakkrenseanlegget er bygget. En kort scootertur til Lichnosstranden noen km sør for Parga er flott. Den normannisk-venetianske borgen som ligger mellom Valtos og Parga er verd noen timers besøk. Utsikten over by og strand er flott. En kort scootertur nordover gjennom Anthousa bringer deg til Ali Pasha-borgen. Dette er en relativt godt bevart borgruin og utsikten ned til Parga og Valtos er formidabel. Borgen er lyssatt og, sett fra byen, et flott skue. Noen av oss mente at den flyttet på seg om kveldene, noe som muligens var en ouzo-effekt? Vel to mils scootertur sørover mot Preveza ligger Mesopotamo og Nekromanteion. Stedet, som er fra det 4. og 3. århundret f.kr, er vel verdt et besøk. Her ble de dødes sjeler rodd over Acherousia-sjøen til dødsguden Hades og her kunne grekerne møte de avdødes sjeler. Dette fant sted i Hades' tempel (riktignok etter inntak av hallusinasjonsfremkallende Lupin-frø). Noen km derfra, nede ved sjøen ligger Ammoudia. Herfra ble vi med på båttur utenfor byen, til De blå grottene. Deretter gikk båten oppover elven Acheron. Denne er elven Styx i mytologien. Achilles badet i denne elven og ble udødelig. Den kanskje største opplevelse, som anbefales sterkt, var turen til Kalambaka og Metheora. Vi leide bil og kjørte gjennom Morfi (ta til venstre ved kirken!), videre til Paramythia, inn på motorveien til Tiria, et stykke langs gammelveien og inn på motorveien igjen. Så kjørte vi gjennom regionhovedstaden Ioannina og østover mot Metsovo. Metsovo er en flott fjellandsby, det passer godt med lunch-stopp der, vel verd å stoppe i. Herfra kjørte vi over Katara-passet (1690 m.o.h) og kom frem til Kalambaka ( ca 23 mil fra Parga) og fant oss et hotellrom. Metheora troner over Kalambaka og etter en kort hvil kjørte vi inn i området og besøkte tre av de seks klosterne som er åpne. Metheora er fantastisk, klosterbyggningene ligger på høye klipper. I motsetning til tidligere når man alle klosterne til fots ved hjelp av lange trapper og slipper å bli heist opp i tau-kurv. Neste dag besøkte vi de tre siste klosterne, før vi kjørte tilbake til Parga. Dersom du er i nærheten: Besøk Metheora!! Ta Tria Platanias ligger opp i skrenten over sørenden av Valtos-stranden og ble vår favoritt-taverna. Ut på kvelden ryddet kelnerne plass og danset for oss.

SE VIDEO:

Etter 9 år dro vi tilbake til Kreta, denne gangen til Platanias. Platanias er vel kanskje ikke det mest sjarmerende stedet i Hellas, men et greit utgangspunkt for å reise rundt på Vest-Kreta. Hotell Marakis var et bra sted å bo på, hyggelig vertskap. Siden det var påskeaften når vi kom frem, gikk vi på midnattsmesse i den lille kirka i gamlebyen. Det var svært stemningsfullt og må oppleves. Grillet lam fikk vi også med dagen etter. Det er bare vel en mil til Hania by, vi dro dit og besøkte "lærgaten" og den gamle havna og den gamle delen av byen rundt havna. Absolutt verd å få med seg. Andre utflukt gikk med buss østover til Vrises, der vi besøkte familien Braoudakis og så på vin-, tsikodia- og ouzofabrikken, museet og utsalget (http://www.braoudakis.gr). Vi kjørte videre opp i fjellene, på østsiden av Lefka Ori, over Askyfou-platået til Impros. Så gikk ferden ned mot kysten langs Impros-ravinen til Hora Sfakion og videre østover til Frangokastello og den gamle venetianske borgen fra 1300-tallet. Her kan en ennå oppleve gjenferdene av de greske opprørerne som ble massakrert der i 1829, dersom været er riktig. Videre øst til Plakias som er en fin liten kystby. Vi besøkte Kato Preveli ( der hippiene holdt til på 70-tallet) og Moni Preveli, et nydelig kloster der det ennå bor 3 munker. Litt nordover ligger Kourtaliotiko-ravinen. De 250 trinnene ned til bunnen av ravinen førte oss til en liten kirke og en vill og vakker natur. Resten av turene foregikk på motorsykkel. Vest-Kreta egner seg utmerket til motorsykkelturer. Vi dro vestover nasjonalveien, gjennom Kissamos til Falassarna. Falassarna er en idyll, stille og fredelig, der den ligger helt nord på vestkysten, med fine strender. På tur videre sørover vestkysten hendte det nok at vi følte oss litt bortkommet til tider. Veien gikk høyt oppe i fjellet, grøftene var 2-300 m dype og kastevinden utfordrende. Hvor lang er det til neste bensinpumpe? Den var i Elos! Fin tur! Vi dro tilbake gjennom Topolia, langs den vakre Topolia-ravinen. Neste dag dro vi til Elafonisi. Ennå er Elafonisi idyllisk, men veien dit gjør vel at noe av idyllen kanskje går tapt etterhvert. Sjøen er virkelig grønn og klar og badetemperaturen utmerket. Vadeturen over til Elafonisi-øya varmet virkelig beina, som var blitt litt kalde på turen over fjellet. Samaria-ravinen var delvis stengt pga stor vannføring og rasfare, så vi kjørte tilbake til Impros og gikk turen gjennom den 8 km lange Impros-ravinen. Turen starter på 900 m og ender nede ved syd-kysten. Beregner en 2 timer og 20 minuttter har en brukbar tid. I ravinen er det mye fine og sjeldne planter og Kri-Kri geiter som imponerer med sine klatrefedigheter. "Drosjeturen" tilbake til Impros glemmer vi aldri. 17 stykker i/på en Mazda pick-up, 11 på lasteplanet og resten i kupeen opp svingete og bratte veier til Impros på 900 m. Neste tur gikk til Paleohora, over fjellene igjen, denne gangen gjennom Voukolies, Floria og Kantanos. Paleohora er en fin by, der den ligger på en halvøy som stikker ut i Det Libyske Hav. Vi spiste lunch på Frihetsgaten med utsikt mot kirken og borgen ytterst på halvøyen. Hos Kostas fikk vi leid et rimelig rom. Frihetsgaten stengte om kvelden og tavernaene flyttet ut i gaten, en spesiell opplevelse. Vel, alle turer tar slutt. Skal vi anbefale en taverna i Platanias må det bli Drosia!

SE VIDEO: