1. Storbyeventyr i Seoul
– Kombe! sier min koreanske venn, Se Heon, og løfter glasset som er fylt til randen med soju, koreansk vodka. Skål! På bordet foran oss står det over tjue tallerkener med grønnsaker, sauser, salater, supper og nudler. Bordet består av en stor, rund grill, og Se Heon klipper kjøtt i store strimler som han ivrig snur og vender på grillen med et par spisepinner. Lukten av grillet kjøtt blander seg med sigarettrøyk fra nabobordet, og stekeosen som legger seg over hele lokalet gir oss nesten tårer i øynene. Vi griller, pakker inn kjøtt, ris og grønnsaker i store salatblader, og snakker og ler med munnen full av mat. Ingenting er så sosialt som et koreansk måltid!
Etter maten vil Se Heon synge karaoke. Han setter målrettet kurs ut i Seouls neonbelyste gater, og sikter seg inn mot en liten dør med tegnet for norae-bang; karaokebar. Vi klatrer opp de bratte trappene og lander i et rom med store skinnsofaer, en gigantisk tv-skjerm og en katalog med sangtitler på størrelse med telefonkatalogen. Her synger man og er glad med den stemmen man har. Jeg innser at det er på tide å legge fra seg den norske tilbakeholdenheten, og griper mikrofonen…
Jeg elsker Seoul. Byen har en perfekt miks av kontrollert orden og asiatisk kaos. Her lever gamle koreanske tradisjoner side ved side av hypermoderne teknologi i en fascinerende symbiose. Med sine elleve millioner innbyggere i bykjernen og tjuetre millioner innbyggere i Seoul National Capital Area er Seoulområdet verdens nest største storbyområde etter Tokyo. En slik by har alt – og litt til!
2. Vulkanklatring i Indonesia
Klokken er halv fire på morgenen, og det er helt mørkt i den lille byen Cemoro Lawang ved foten av den aktive vulkanen Gunung Bromo på vestsiden av Java i Indonesia. Pannelampen min kaster en tynn lysstripe på bakken, her finnes ingen gatelykter og i de få husene langs stien er det helt mørkt. Noen hunder løper fram til oss og bjeffer nysgjerrig. Jeg forsøker å ikke tenke på rabies mens jeg går med raske skritt til vi har kommet forbi de siste husene.
Stien blir brattere og på flere steder må vi klatre over store fjellhyller. Grus og sand knaser under skoene. Her finnes nesten ingen vegetasjon bortsett fra ett par værbitte busker og noen cemaratrær som klamrer seg til fjellveggen.
Etter en drøy time i høyt tempo oppover fjellsiden er vi endelig på toppen. Synet av soloppgangen over det kalde, måneliknende vulkanlandskapet er ubeskrivelig. Bromos store vulkanmunn gir fra seg en lang, tynn røykstripe som vitner om noe levende der nede, langt under overflaten. Vi sitter lenge og forundrer oss over jordens mangfold. At vi for bare noen dager siden lå og skvulpet på et surfebrett på Bali føles som om det var i en annen verden.
3. Citybeach i Barcelona
Det er ikke mange storbyer som kan skryte av en skikkelig bra citybeach, men Barcelona har én, eller snarere seks stykker som ligger på rekke og rad: Sant Sebastian, Barceloneta, Nova Icària, Bogatell, Mar Bella och Nova Mar Bella.
Det er vanskelig, om ikke umulig, å sammenlikne en tropisk strand med en citybeach – selv om det finnes en og annen palme langs strandpromenaden i Barcelona. Stranden her er et sted der mennesker møtes, spiller musikk og sosialiserer – se og bli sett. Det er altså ikke en strand du reiser til hvis du vil finne din egen lille badevik eller nyte stillheten under en palme.
Men det at Barcelona kan tilby en kombinasjon av storbyferie i en av Europas herligste byer med en fire kilometer gylden sandstrand, gjør at citybeachen havner høyt på listen min. Vil du ha en større radius rundt ditt eget badehåndkle kan du rusle forbi Bogatell mot Mar Bella og Nova Mar Bella. Her finner du garantert mer folketomme deler av stranden – og kanskje en og annen glad nudist, ettersom Mar Bella er Barcelonas eneste naturiststrand.